Kristus er mer verdt enn alt annet

“Jeg vil stå på, jeg vil ha del i dette” Så¸søsken, når den kristne er langt nede, og han så vidt kan krype, han kan så vidt røre på seg, han er slått. Satan har herjet med ham. Han er motløs. Det sier jeg dere, til og med i all denne plagen, er det dette som får en til å fortsette. For til og med midt i alt det skjønner han, han ser sannheten, han hører Guds Ord, “Det er kortvarig, det er lett.” Og Kristus er prisen for dette. Han kommer til å stå på videre.

Men søsken, når det er noen som ikke er overbevist om at Kristus er verdt å bytte bort alt annet for. Hva skjer da? Han nøler, han trekker seg tilbake, når noe trengs, når noe behøves, når et offer… hører med, nøler han. Han står alltid imot. Hvorfor? Fordi han ikke er sikker. Det ligner på den typiske “stakkars meg”-holdningen. “Se hvor mye jeg allerede gjør”-innstilling. “Se alt det jeg allerede har gjort.” Han har alltid kontroll på alt det han har måttet gi opp fordi det har vært så vanskelig, fordi det har vært et slit. Siden det har vært ting han egentlig ikke ville gi slipp på, har han full kontroll på alt, “Jeg har gjort dette, jeg har gjort det, og jeg har gjort det!”

Men misjonærene derimot, hvor ofte har ikke de… Har du noen gang lest Adoniram Judson? På slutten av livet sitt sa han, “Jeg har aldri ofret noe som helst.” “Judson… du ofret aldri noe?” Hvis du leser om livet hans, la han med bitre tårer to koner i gravene deres. Han begravde mange barn i hull i bakken. Han var i et fengsel som… ikke går an å beskrive, her i Vesten. Og på slutten av livet sitt, sier han… Hudson Taylor sa akkurat det samme.

Amy Carmichael… Hun gledet seg bare over å gå til India fordi det var en mulighet til å dø. Når en person lever livet sitt, og ikke en gang deres eget liv er dem kjært, så fører de ikke ned alt de har gjort. Vet dere hva de sier på dommedag? “Herre, når gjorde vi alt det?” Kontra denne personen som alltid stritter imot. De vet akkurat når de gjorde ting, de har en liste og sjekker den stadig. Hvorfor? Fordi de ikke er overbevist. De nøler alltid, de tviler alltid. Mannen som ikke risikerer alt for Kristus og gjør det med glede, er ifølge denne lignelsen en som ikke hører hjemme i himmelen.

Dette sier jeg dere, folk gjør som de gjør, på bakgrunn av hva de er overbevist om. Skriv det ned. Søsken, hva er dere overbevist om? Jeg spør dere, når jeg nå skal avslutte. Har du en iver, en glede… Har du kalkulert: Kristus – og alt annet… og med glede kunnet si, “Kristus er mer verdt.” Det er ikke alltid lett å gjøre det Han ber meg om, for av og til handler det om hjemmet og familien. Og å gi opp de tingene for Kristi skyld … Noen ganger er det vanskelig. Men det ender i dette: Jeg vet at noen av dere har… Søsken, det kan ikke unngås og vi kan forvente det. Satan kommer til å herje med oss og ifølge 1. Tessalonikerbrev 5, kommer noen av oss til å være svakere enn andre. Dere kommer til å være lettere mottagelig når Satan kommer og prøver å overbevise dere om at dere ikke er frelst, han kommer til å ryste dere med tanke på det. Jeg vedkjenner at det er sant. Søsken, jeg synes ikke det passer seg å bare si til hele menigheten at når tvilen kommer, så trenger dere… ikke å bry dere med den, fordi den er falsk. Noen av dere som er blant oss kan være fortapt. Når alt kommer til alt, Er dette sannheten… Igjen får jeg muligheten til å bruke boken “En Pilegrims Vandring”. Han (Kristen) er i Fortolkerens hus. Han ser en brann ved veggen og han ser en mann som kaster vann fra en bøtte på ilden, men hver gang mannen hiver vann på ilden blir brannen bare større og større. Fortolkeren tar ham med rundt til den andre siden av veggen, og brannen der i ildstedet blir faktisk slukket på den ene siden, men det er en annen mann på den andre siden av veggen som hiver olje på brannen. Den mannen på den andre siden av veggen er Kristus, og mannen på denne siden er Satan, han prøver å slukke den. Det er et bilde på kristendommen. For søsken, kristne faller i synd, det gjør de. De faller i engstelse, de faller i sorg, de sliter med motløshet, de kommer til kort, de feiler, de roter ting til, de vanærer Gud, de snubler, de tabber seg av og til ut. Jeg har vært der, og gjort det, det har dere også, vi kjenner til dette. Men her er poenget; vender du tilbake til denne overbevisningen gang etter gang? At “Kristus er alt jeg trenger, alt mitt håp, all min frelse, hele min skatt”.

Søsken. Dette er virkeligheten: Samme hvor mye Satan kaster våte håndkler på oss, og kaster bøtter med vann på oss, så har vi Kristus med sine bøtter fulle av olje som Han hiver på, og bringer oss tilbake til denne overbevisningen igjen og igjen. Dette er det verdt å ha. Dette er et tegn på at Guds Ånd virkelig arbeider i synderens liv. Gi opp. Dette er sakens kjerne: Ønsker du Kristus fremfor alt? Vil du stå på for Kristus samme hva det koster deg? Kommer du til å følge Kristus om Han tar ektemaken din? Hvis Han tar barna dine? Kommer du til å følge Kristus om Han tar komforten din? Vil du følge Ham om Han tar din velstand? Vil du følge Ham om Han tar bilen din, huset ditt? Vil du fortsette selv om Han tar helsen din? Kommer du til å fortsette? For til slutt, alt dette som blir kastet på oss… Når Satan går imot oss med alle hans løgner. Alt som verden kan plage oss med, alt som blir tatt fra oss og alt mulig. Til slutt, kommer du til å være som Adoniram Judson og si “Når jeg ser på Kristus”. Akkurat som for apostelen Paulus, det (alt annet) var ingenting. Det var mindre enn ingenting, “for at jeg skulle eie den enestående verdien i Kristus.” Kan vi si det, søsken? Dette er tegnet på ekte kristendom. Det finnes andre ting som må bli tatt med. Men dette er sakens kjerne; er Kristus den store drivkraften i ditt liv? Og er du sikker på at Han er mer verdt enn alt annet? For søsken, de som stritter imot har ikke denne overbevisningen, og om de ikke har den så er de ikke med i lignelsen (Matt. 13:44). Jesus sier at dette er Himlenes Rike. Og om du ikke kjenner deg igjen, burde du være redd.

Måtte Gud hjelpe oss. Søsken, jeg vet i hjertet mitt at dette er sant, jeg vet det! Det er nok mye jeg ikke vet, men jeg vet, søsken, at når det blir vanskelig… Jeg kommer tilbake til dette igjen og igjen, selv etter 20 år. Jeg vil fortsette. Dette er vanskelig, og det er mange dager jeg bare vil gi opp. Men jeg vil ha Kristus, mer enn noe annet.